Hofteleddsdysplasi.

Torsdag 26 april ble en litt anderledes dag enn det jeg trodde da jeg stod opp. Kl 11 skulle jeg være på Ullevål sjukehus med Julie for en sjekk på hoftene hennes. Hun har blitt følgt opp siden hun ble født av leger pga vi har hoftedysplasi i familien. Emma ble også følgt opp frem til hun var 17 måneder. Hele tiden har vi vist at den ene hoften til Julie har vært litt trøblete, men aldri fått noe beskjed at det skal behandles på noe måte. Siste kontrollen vi var på i mars ble hun så og si friskmeldt av legen. Legen sa hun var en liten spurv, men sterk som en okse.. Jeg var evig glad for at alt var i orden og hun skulle slippe noe behandlig og at kroppen skulle få ordne opp selv.

Men i går da vi var på ny kontroll stusset legen over at ikke det var noen forbedringer i venstre hofte i det hele tatt. På ultralyd bilde så man skjevheten som alltid hadde vært der. Legen bestluttet å ta et Røntgen bilde for å se helt klart hva som var galt. På røntgen bilde så man klart at det var noe som ikke stemte, så jeg fikk beskjed at Julie skulle bli lagt i pute...

Jeg var ikke forberdet på dette i det hele tatt og følte regelrett at hele verden raste. Da sykepleieren tok på Julie puta kjente jeg at det svartnet for meg. Hele den bitte lille jenta mi forsvant. De prøvde å få henne oppi vogna, men det gikk ikke de sa sa at beina måtte bare stikk opp av beggen. Jeg trodde virkelig at alt dette var en drøm. Følte meg helt lammet klarte ikke å si noe og jeg viste viss jeg sa noe ville tårene strømme. De tok av Julie puta og så fikk jeg beskjed om å komme tilbake på fredagen for da hadde de bedre tid til å vise meg hvordan jeg skulle ta på puten og jeg skulle få den informasjonen jeg trengte.. Jeg nikket høligt, fikk puten i hånden og kom meg ut. Emma kom springende etter med teppet sitt og lurte fælt på om hun kunne få tutti for hun ville kvile. Jeg fikk sett Emma i vogna og kom meg ut.

Ringte Terje 10 ganger minst, kom bare til telefon svar, Typisk! Det var dråpen, plutselig ble Oslo veldig stort og jeg veldig liten og veldig veldig alene. Hadde 100 spørsmål, men  ingen kunne svare meg og ingen å snakke med. Mitt verste øyeblikk som mamma!! Det som satt meg litt ut var da jeg var å tok røntgen bilde så sa legen som tok bilde til meg at pute var den beste løsningen for barn med hoftedysplasi, men det var barnemishandling, HVA!!!!... hvem i sine fulle fem sier det til en mamma som står og ventere på å få vite om hennes datter skal legges i pute eller ikke.

Etter at jeg fikk summet meg og klarte å sende en mld til May Lis som har en sønn som har hatt pute i ca 5mnd og hun ringte meg, ble verden mye mye bedre. det var godt å få snakke med noen som kunne fortelle meg hva jeg skulle gjøre og hvordan jeg skulle ta fatt på den tiden som var foran oss. Jeg vet veldig godt at Julie ikke har vondt av denne puten, det er heller jeg som synes det ser helt forferdelig ut. Jeg synes det ser ut som en tvangstrøye, hun kan ikke bevege seg slik som hun vil. Jeg er irritert på hvorfor hun ikke kunne fått pute med en gang hun så hadde hun snart vært ferdig med den.

Men etter snakt med folk som har hatt barn med hoftedysplasi og vært på ullevål idag så er jeg evig takknemelig for at Julie ligger i pute nå og ikke måtte ha blitt lagt i gips eller skinner når hun skulle ha begynt å gå. Hun skal ha puten til begynnelsen av juli, nye røtgen blir tatt da så får vi se om hun er bedre eller om hun må ha den på noen mnd til. Mellom 3 til 5 mnd regnet legen med at hun måtte ha puten på. For denne hofte feilen som Julie har kan man ikke kjenne ved å ta på hoftene og på utralydbildene kommer ikke feilen tydelig nok frem. Hadde ikke legen bestemt at et røntgenbilde skulle tas ( tar ikke røntgen av barn før de fyller 6 mnd egentlig pga stråling)hadde ikke feilen blitt oppdaget før hun begynte å krype eller gå. Legen sa i dag at det var nesten 100 % sikkert at vi ville aldri merke eller se på henne at hun har hatt en hofte feil når hun blir behandlet så tidlig iforhold til viss de hadde oppdaget det ved  1 års aldren.

Har tatt av beggen på vogna og tatt i bruk sportsbeggen, har bygget opp slik at hun har god støtte for rygg og hode og beina som stikker rett ut. Synes det ser noe brutalt ut, men men vender meg vel til det om noen dager.

Nå skal helgen nytes og vi venter fint fint besøk av beste Lene. Gleder oss kjempe masse til du kommer.

Ha en fin fin helg alle sammen♥♥